Det dummeste jeg noen gang har gjort!!!

Jeg har gjort noen ganske idiotiske ting i mitt liv, som den gangen jeg ville ha glitrende lepper på Halloween, men ikke hadde glittersminke … så jeg tok superlim på leppene og laget kyssemunn i en åpen boks med glitter. Superlim + munn = lepper som SITTER FAST til tennene!

Og så var det den gangen jeg utfordret vennene mine til en ”Hvem kan spise mest majones?”-konkurranse … og det dreide seg om digre skjeer med den klissete, hvite guffa, rett fra de digre majonesglassene mamma pleier å kjøpe. Det er SÅ godt på brød, men et halvt glass majones + is jeg hadde spist før på dagen = en sinnssykt lang kveld der jeg var så kvalm at det føltes som om jeg skulle kaste opp.

Men ingenting – og da mener jeg INGENTING – kan måle seg med det IDIOTISKE jeg gjorde i dag.

OMG, jeg er så flau!! Puste rolig og dypt inn nå …

Alt sammen startet med at jeg la merke til at Brandon virket litt deppa og stillere enn vanlig på skolen. Og jeg savnet virkelig det strålende smilet hans.

Så jeg bestemte meg for å gjøre noe for å muntre ham opp, for han er så fantastisk som person, og jeg er liksom VERDENS beste og mest omsorgsfulle person EVER.

Jeg fant ut at jeg skulle pynte opp inne i skapet hans. Jeg tenkte rett og slett at jeg kunne fylle det med solskinn og glede!

Jeg skulle pynte opp med masse morsomme bilder, fargerike serpentiner, et smileyklistremerke og andre tulleting for å få ham til å smile, og så skulle jeg legge inn litt godteri, for det gjør i alle fall alltid MEG i godt humør!

Først måtte jeg få tak i koden til låsen på skapet. Og det kunne jeg fint greie selv om jeg ikke er Robert Downey Jr. (Tok dere den? Fordi han spilte den detektiven, Sherlock Holmes? Ok, nok om det …)

Jeg trengte i grunnen bare å gå og snakke med Brandon en dag da vi var på vei fra én time til en annen, og da han åpnet skapet sitt, sto jeg der og så på. (Tenk om jeg kunne gjøre det med folk som var på vei til minibanken … DA kunne jeg fått meg iPhone. Tuller! Det ville jo vært skikkelig KRIMINELT!)

Men altså, da jeg hadde fått tak i koden, trengte jeg bare å velge et tidspunkt da jeg visste at han ikke kom til å dukke opp ved skapet sitt. Jeg valgte lunsjen, for ”du skal ikke gå glipp av et måltid” står omtrent i guttelovene.

Jeg sto ved skapet hans og fikk på plass alle greiene, og det ble helt utrolig kult! Det var mer festpyntet der enn det var hjemme sist jeg hadde bursdagsfest. Seriøst, det var som Disneyland i en liten boks av metall.

Og da jeg var ferdig og skulle gå, fant jeg ut at jeg skulle sjekke sekken min for å være sikker på at jeg hadde brukt alt jeg hadde med meg. Det var jo dumt hvis jeg glemte noe!

Og det viste seg at jeg hadde brukt ALT jeg hadde i sekken, for dagboka mi var vekk!
Jeg hadde stappet en diger haug med fargerikt silkepapir og serpentiner i sekken, og så hadde jeg bare tatt hele haugen uten å skjønne at dagboka mi lå inne i den.

Og så ringte skoleklokka, og Brandon kom gående rett mot meg! Jeg hadde plassert dagboka mi midt i skapet hans, og deretter pyntet den som om en var en diger piñata. Det var omtrent som om jeg ville si: ”Overraskelse! Her har du alle mine hemmelige tanker og massevis av rabling om hvor kjekk du er!”

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre! Jeg hadde ikke tid til å få tatt den ut av skapet. Jeg hadde seriøst liksom ti sekunder på å bestemme meg for neste trekk.

Søren! Jeg må løpe. Mamma roper på meg, og jeg aner ikke hvorfor.

Dette innlegget ble postet i Blogg. Lag bokmerke av permalenke.